Den kontinentale dvergspaniel

papillon / phalène

Historikk

Det offisielle navnet for papillon / phalène er kontinental dvergspaniel . Det er en rase med to rasevarianter :

Phalène - med hengende ører .

Papillon - med stående ører .

Utviklet fra den kontinentale dvergspanielen, har papillonen fått navnet sitt fra det franske ordet for sommerfugl. 

Phalènen, varianten med hengende ører, har fått navnet sitt etter sommerfuglens slektning, nattsvermeren,  som folder sammen vingene sine når den hviler. Phalèner og papilloner kan bli født i det samme kullet, men phalènen er ikke så populær som varianten med stående ører, men i den senere tid har den økt sin popularitet. Phalène er jo den opprinnelige rasen.

De to variantene tilhører altså samme rase , men man ønsker å holde dem atskilt både i avl og på utstillinger .

 Hunden er en av mange som ble utviklet under høyden av de kongelige styrene i Europa som en skjødehund for damene ved hoffet. De kongelige familiene var de eneste som hadde råd til å kjøpe og avle hunder bare som selskapsdyr. Det er skrevet at Marie Antoinette bar med seg sin favoritt-papillon med seg til giljotinen. 

Europeiske malere så langt tilbake som det 15. århundre har phalèner med på malerier av konger og prinser. Blant nesten 200 kjente malerier av dvergspaniels laget før år 1900 finnes det bare to stykker som viser en hund med stående ører . Dette tyder på at det var rasevarianten phalène som var den mest vanlige. Hundene spiller en rolle i kunnskapen om kongefamilier. 

I følge Carolyn og David Roe i deres bok «The Complete Papillon» hadde kong Henrik av Frankrike med seg en kurv hengende rundt nakken, fylt med papilloner, og møtte opp i rådsmøte. En av disse små hundene varslet ham om forræderiet til munken Jaques Clement, men kongen ville ikke høre. Da hunden ikke ville stoppe med å bjeffe på munken, ble den innesperret i et annet rom. Munken stakk ned kongen. Takket være bråket som hundene forårsaket, ble munken fanget, men kongen døde.

 På 1600 - tallet ble den europeiske dvergspanielavlen delt i to linjer - en kontinental ( senere papillon og phalène ) og en engelsk         ( senere king Charles spaniel og cavalier king Charles spaniel ) . 

I og med at phalène var den rasevarianten som var vanligst, virket det derfor som en sensasjon da det ble utstilt et par dvergspaniels med stående ører på en hundeutstilling i Bruxelles 1 1896.. Det finnes ikke mange opplysninger om hvordan dyktige belgiske oppdrettere klarte å bevare de stående ørene , og etterhvert ble det den varianten med stående ører som ble den dominerende .

I 1902 ble begge variantene godkjent på belgiske utstillinger , varianten med stående fikk navnet papillon, mens den hengeørete varianten ikke fikk noe spesialnavn . Først i 1955 ble navnet phalène nevnt , og i 1957 ble navnet godkjent på den hengeørete varianten .

Fram til den 2. verdenskrig var Belgia det førende landet i papillon / phalène-avlen , men etter krigen var det England som førte rasen videre . Nå i dag har vi også en god avl i Norden .