PRA - PROGRESSIV RETINAL ATROFI

( Kilde: Veterinær Trond Bergsjø , Oslo Dyreklinikk )

PRA er egentlig en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdommer som :

 For enkelhets skyld har PRA vært delt inn i en sentral form ( CPRA ) som primært angår de sentrale deler av retina ,og en generalisert form (PRA) som først etablerer seg i de mere perifere deler av retina .

Sentral PRA utvikler seg først i netthinnens pigmentepitel . Sykdommen er i hovedsak beskrevet fra England . De rasene som har hatt størst problemer med denne sykdommen er border collie , labrador retriever og briard . Den er angitt å nedarves dominant , eventuelt med ufullstendig penetrans . Det er ikke usannsynlig at miljømessige forhold , eventuelt foring , spiller en rolle .

Sykdommen har ikke hatt noen betydning i Skandinavia ,selv om den er observert her , og skal ikke omtales nærmere .

Generalisert PRA . De rasene som hovedsaklig har vært angrepet av denne sykdommen i Norge er labrador retriever , golden retriever , cocker spaniel , dverg - og mellompuddel . I de siste årene er PRA observert på et betydelig antall engelsk settere  og på en del papillon og tibetansk spaniel.

Utvikling og symptomer ved PRA .

Symptomene som eieren merker først er redusert syn i mørket og etterhvert nattblindhet . Dette kommer av at PRA i alminnelighet først angriper netthinnens staver som er de cellene som oppfatter det svake lyset i skumring og demring og ellers når lysforholdene er dårlige .

Redusert synsoppfatning fører til at øyet prøver å utnytte lyset best mulig ved hjelp av pupilldilatasjon, som betyr at hunden får store pupiller som ikke engang trekker seg sammen i sterkt lys .

Dette , sammen med en øket refleks i netthinnen , fører til at hunden i spesielle lysforhold får skinnende øyne i grønt eller gult . Siste fase i denne utviklingen er blindhet . I tillegg opptrer sekundær ( dvs. som følge av PRA ) katarakt , ( grå stær )

Utviklingen av sykdommen varierer mellom de forskjellige rasene og mellom individer innen rasene .

Generelt kan man si at sykdommen etablerer seg med redusert syn for hunden i 3 - 5 års alder. Utviklingen til blindhet tar vanligvis 2 - 3 år slik at hunden som regel vil bli blind i 5 - 8 års alder .

Hos hunder som viser symptomer i yngre alder , utvikler sykdommen seg til blindhet raskere enn når sykdommen debuterer i høyere alder .

Mange hunder klarer seg rimelig godt med redusert syn eller til og med som blinde , men dette er avhengig av mange forhold som hundens psyke , omgivelsene samt eieres holdninger . Det er viktig å være klar over at PRA ikke medfører smerte eller annet ubehag i øynene .

Arvegang

PRA nedarves ressecivt på de rasene som er undersøkt . Det vil si at den hunden som utvikler PRA må få det genetiske anlegget fra begge foreldrene . Det er grunn til å tro at dette gjelder generelt for PRA hos alle aktuelle raser . Fordi sykdommmen er arvelig bør alle hunder som skal brukes i avl øyelyses før hver paring. En skal ikke avle på hunder som er bærere av genet.

Bekjempelse

På grunn av at sykdommen opptrer forholdsvis sent i hundens liv er det i utgangspunktet vanskelig å legge opp et fornuftig bekjempelsesprogram . Bekjempelse er vesentlig lettere etter at man begynte å undersøke hundenes øyne systematisk for å stille diagnosen på et tidligere tidspunkt enn symptomene opptrer .

Det kan ofte være mulig å stille diagnosen 1 - 2 år før eieren merker de første symptomene på hunden , noe som betyr at de fleste hunder som skal brukes i avl kan vurderes ganske sikkert .

På grunn av sykdommens varierende tidspunkt for opptreden er det viktig å undersøke alle avlstisper før hvert kull og alle avlshanner en gang i året .

Behandling

Det finnes ingen behandling for PRA . De hundene som er genetisk disponert for PRA får sykdommen uavhengig av eventuelle behandlingsforsøk .